Bein gror ved å lage brusk som midlertidig tetter hullet som ble skapt av bruddet. Dette erstattes deretter av nytt bein.
Et fall, etterfulgt av et sprekkende sammenbrudd – mange er ikke fremmede for dette. Beinbrudd er smertefullt, men de fleste gror veldig bra. Hemmeligheten ligger i stamceller og beinets naturlige evne til å fornye seg.
Mange tenker på bein som solide, stive og strukturelle. Bein er selvfølgelig nøkkelen til å holde kroppen oppreist, men det er også et svært dynamisk og aktivt organ.
Gammelt bein blir stadig erstattet av nytt bein i et finjustert samspill mellom cellene som er tilstede. Denne mekanismen for daglig vedlikehold kommer godt med når vi står overfor et brukket bein.
Det lar stamceller først produsere brusk og deretter lage nytt bein for å lege bruddet, alt dette tilrettelegges av en finjustert rekkefølge av hendelser.
Blod kommer først
Hvert år forekommer rundt 15 millioner brudd, som er den tekniske betegnelsen for brukne bein, i USA.
Den umiddelbare reaksjonen på et brudd er blødning fra blodårene som er spredt utover i knoklene våre.
Det koagulerte blodet samler seg rundt beinbruddet. Dette kalles et hematom, og det inneholder et nettverk av proteiner som danner en midlertidig propp for å fylle gapet som bruddet har skapt.
Immunforsvaret setter nå i gang aksjoner for å orkestrere betennelse, som er en viktig del av helbredelsen.
Stamceller fra omkringliggende vev, benmarg og blod reagerer på immunsystemets kall, og de migrerer til bruddet. Disse cellene starter to forskjellige veier som lar bein gro: beindannelse og bruskdannelse.
Brusk og bein
Nytt bein begynner å dannes, hovedsakelig i kantene av bruddet. Dette skjer på omtrent samme måte som bein dannes under normalt, daglig vedlikehold.
For å fylle tomrommet mellom de ødelagte endene produserer cellene myk brusk. Dette høres kanskje overraskende ut, men det er veldig likt det som skjer under embryonal utvikling og når barns bein vokser.
Bruskdannelse, eller myk kallus, når sin topp rundt åtte dager etter skaden. Det er imidlertid ikke en permanent løsning fordi brusk ikke er sterk nok til å motstå trykket som bein opplever i hverdagen.
Den myke kallusen erstattes først med en hard, beinlignende kallus. Denne er ganske sterk, men den er fortsatt ikke så sterk som bein. Rundt 3 til 4 uker etter skaden starter dannelsen av nytt modent bein. Dette kan ta lang tid – faktisk flere år, avhengig av størrelsen og stedet for bruddet.
Det finnes imidlertid tilfeller der beinheling ikke lykkes, og disse forårsaker betydelige helseproblemer.
Komplikasjoner
Brudd som tar unormalt lang tid å gro, eller de som ikke går sammen igjen i det hele tatt, forekommer med en rate på rundt 10 prosent.
En studie fant imidlertid at forekomsten av slike ikke-helende brudd var mye høyere hos personer som røyker og personer som pleide å røyke. Forskere tror at dette kan skyldes at blodåreveksten i det helende beinet er forsinket hos røykere.
Ikke-helende brudd er spesielt problematiske i områder som bærer mye belastning, som for eksempel skinnebenet. En operasjon for å reparere sprekken som ikke vil gro er ofte nødvendig i slike tilfeller.
Ortopediske kirurger kan bruke enten bein fra andre steder i kroppen, bein tatt fra en donor, eller menneskeskapte materialer som 3D-printet bein for å fylle hullet.
Men i de fleste tilfeller utnytter beinet sin bemerkelsesverdige evne til å regenerere. Dette betyr at det nye beinet som fyller bruddet ligner mye på beinet før skaden, uten spor av et arr.
Publisert: 31. august 2017